Vennelyforeningen er organisasjonsmessig tilknyttet Normisjon. Normisjon er en organisasjon innenfor Den Norske Kirke.
I Norge har organisasjonen tilbud for alle aldersgrupper, herunder barne- og ungdomsarbeid (f. eks. kor- og leirvirksomhet). Normisjon har misjons- og hjelpearbeid i flere land med bistandsbehov.
Nærmere opplysninger om Vennelyforeningens virksomhet i Leirsund finner du på virksomhetsiden.
Vennelyforeningen holder til i egne lokaler i Heisshageveien 6, 2015 Leirsund. Lokalene til Vennelyforeningen er godt egnet for dåp, konfirmasjon, minnesamvær og andre familieanledninger.
I Storsalen kan det dekkes for ca. 80 personer og i Lillesalen for ca. 30 personer.
Lokalene er tilrettelagt for bevegelseshemmede og det er parkering ved lokalet. Kontakt Dagfinn Eriksen, ved å bruke kontaktskjemaet på utleiesiden.
Etter at Vennelyforeningen i mange år ikke har hatt arbeid rettet særskilt mot tenåringer, ble det fra ettersommeren 2009 ansatt en ungdomsarbeider i 20 % stilling.
Ungdomsarbeiderens engasjement opphørte i 2011. Fra høsten 2011 ble Marie Skogstad ansatt som barne- og ungdomsarbeider i 20 % stilling. Marie har vært aktiv med i Kristent ungdomsarbeid, blant annet har hun gjennom årene medvirket som leder på misjonens leirsted Fossheim i Høland.
Hennes oppgaver har vært å skape et miljø for barn i alderen 10 - 13 år. Et mål er også at det etterhvert kan bli opplegg for ungdom rundt konfirmasjonsalder. Marie ivrer for at barn og ungdom skal kunne ha et trygt og godt miljø hvor de kan få del i gode aktiviteter og verdier.
Vil du vite mer om dette kan du kontakte Marie Skogstad, mobil 454 16 432.
Hobbyklubben er for barn fra 1. klasse og oppover. Klubbkveldene er annenhver torsdag fra kl. 1800 - 1945.
Kontakt Kristin B. Andreassen, mobil 938 64 827 eller
Hege Sæther, mobil 913 99 951.
Hobbyklubben startet som barnekor i 1988. I de senere år har hobbyoppgavene vært i fokus. Programmet ellers er at barna synger sammen, de får frukt/boller og saft, og har en samlingsstund om en fortelling fra Bibelen.
Klubben har presentert seg ved stand på nærmiljøkonferansen på Asak skole.
Foreldre har gitt tilbakemelding om at de synes barna lager mange fine ting. I de siste årene har det vært ca. 60 betalende medlemmer.
Denne artikkel om Asak og Leirsund Indremisjons Kvinneforening er skrevet av Kjell Asak i anl. stasjonsmester Andersen på kredning foreningens 80- års jubileum i 1972.
I regnskapsbok for Leirsunds Kvindeforening for indremisjon finner man mange interessante opplysninger. Her fortelles det at foreningen ble stiftet 2. mai 1892 på gården Mellomstua.
Medlemslisten bestod av følgende navn: Madam Andersen, Olianne Asak,
Maren Næs, Karoline Torgersen, Anne Nygaard, Mor Madam Uldring, Mor
Olsen, Josefine Andersen, Dikka Eriksen, (reist til Amerika), Mor Dahl,
Lena Bredesen, Tora Andersen, Agnes Andersen, Ragnhild Andersen og Hanna
Larsen, i alt 15 medlemmer. Det sies ikke noe om styrets sammensetning.
På første møte kom det inn i kollekt kr. 2,28. I tillegg til dette ble
det foretatt en privat innsamling som innbrakte kr. 6,55 medregnet en
bøsse fra stasjonsmester Andersen på kr. 3,30. Dette viser at kjærlighet
til saken også var levende før stiftelsesmøte. Det ble avholdt møte
hver uke og som oftest med taler fra Christiania. En gjestetaler mottok
kr. 1,33 til dekning av sin jernbanebillett. Foreningen hadde også syn
for ytremisjon.
I 1898 sendes det kr. 167,68 til Misjonsselskapet. Kinamisjonen og
Santalmisjonen får 100 kr. hver. Inntektene på møtene varierer fra 1,72
til 6,20 de første årene. Møtene ble i de første tiår holdt privat.
Seinere tok man Meierisalen på Leirsund og Kommunehuset i Skedsmo i bruk
til større arrangement.
På kvitteringene fra århundreskiftet blir foreningen kalt Leirsund kreds
av Indremisjonen. Hvorfor dette kan man bare gjette seg til. Etter det
man forstår var det kvinnene som sto bak og trakk i trådene, mens
mennene ledet møtene og førte regnskap. Etterat hovedhovedforeningen ble
stiftet i 1912 var det de respektive formenn her som ledet
kvinneforeningens møter og fester. En antar at kvinnene ofte drøftet
behovet for eget forsamlingshus, men at oppgaven synes nesten
uoverkommelig.
Likevel setter kvinnene gang i tro på Guds løfter. Med solid støtte av
sine menn og bygdas sokneprest L. Larsen besluttes det å kjøpe
internatbygningen på Statens døveskole, Ullevoldsvn 72, for kr. 5500,-
Hertil kom utgifter til nedrivning og frakt. Det ble satt igang
innsamlingslister. Ja, kvinnene selv kausjonerer for et lån, stort kr.
2000,-. Det fortelles mange interessante opplevelser i forbindelse med
nedrivning, frakt og reisning av bygget.
Den 25. januar i 1925 innvies bedehuset Vennely, og regningen lød på kr.
21519,10, hvorav kjøp av tomt kr. 1150,-. Dette var nok noe i overkant
av hva man hadde ventet. Med utgifter til utstyr og byggegjeld blir det
harde tider for bedehusbyggerne. Hertil kommer dårlige tider for folk og
land. Man må ty til basarer for å få endene til å møtes. Som en forstår
greide foren- ingen også denne kneiken. Muligens finner kvinnene
utgifter og arbeid med huset for stort. Kvinnene gir i hvert fall
Vennely til Skedsmo Indremisjon til odel og eie i 1929.
Et stort kapittel i kvinneforeningens historie som forteller om
pågangsmot og innsatsvilje, er sluttført. En kjenner ikke til så mye av
foreningens virke i årene før 1940. Foreningen kom muligens noe i
bakgrunnen og arbeidet i det stille. Det fortelles at damene kom sammen
på ettermiddagene til oppbyggelse og gjensidig oppmuntring før dagens
arbeid skulle avsluttes. En ting er sikkert: Gjennom alle år har
kvinnene spilt en meget aktiv rolle i kor og musikkliv og ikke å
forglemme arbeidet på kjøkkenet.
Kvinneforeningen opplevde store tider bl.a. omkring 1920. Det ble
vekkelse hvor bl.a. emissær Dæglum ble brukt av Gud som sitt
arbeidsredskap. Mange mennesker har gjennom alle disse år hentet ny
kraft til å møte hverdagens mange oppgaver og krav. På et møte i mars
1949 på Vennely vedtar kvinneforeningen med 13 mot 1 stemme å velge sitt
eget styre. Man starter opp med egen protokoll og fru Anna Ruud velges
til foreningens første kvinnelige formann, i hvert fall dette århundre.
Det var selvsagt et skritt i riktig retning dette, men menene er ikke
blitt helt utelukket fra møtene, noe denne forsamling i kveld vitner om.
Formenn etter 1949 har vært: Anna Ruud i 5 år, Gudrun Asak i 7 år,
Marie Myrer i 2 år, Randi Hertzenberg i 5 år, Astrid Kværnmo i 3 år.
Formann i jubileumsåret er Olga Gjøen. Man prøvde et år å la ledelsen av
møtene gå på omgang, men fant den nåværende ordning mer
tilfredsstillende. Kvinneforeningen er nå en støtteforening for vårt
bedehus. Nesten hvert år har hovedforeningens kasserer fått et
kontantbeløp.
I 1968 var det hele kr. 2300. Disse beløp er da gitt til bestemte
reperasjonsarbeider i bedehusets forskjellige rom. I dette jubileumsår
settes det opp nye gardiner i Veslesalen. Uten denne økonomiske støtte
ville ikke bedehuset vært i den høye standard det befinner seg i.
Foreningen har nå sitt faste møte på 2. tirsdag i måneden. Et
jubileumsønske blant mange må være at medlemstallet må øke for å nå
dette mål, bør nye veier i arbeidet overveies. Muligens burde foreningen
også være en mødreforening som i samarbeid med de unge støttet opp om
deres kristne aktiviteter.
I et jubileumsår er det naturlig først å takk Gud for hans godhet mot
oss. Han er i går og i dag den samme, ja, til evig tid. Dernest takk til
alle som på en eller annen måte har favnet denne tjenesten i Herrens
vingård med handlinger og kjærlige tanker.
Teksten er i sin helhet kopiert fra lokalhistoriewiki.no